Der alt startet

thumb_img_7882_1024

Den 19 desember i fjor døde bestevennen min, og med det ble plutselig dagene litt mindre fargerike. Det er ikke det at jeg ikke har mye bra folk rundt meg. Jeg har en stor flott familie med tre fantastiske barn, og en flott kjæreste men like fullt var morfar Kjell en knakende god kar som jeg har tilbrakt mang en stund med.

Da morfar Kjell ble borte var min første reaksjon at alle minnene skulle få leve videre gjennom tingene som vi pleide å gjøre sammen, og for morfar og meg så handlet det mye om å diskutere verden, fotball eller vår kjærlighet for biler.

Da vi gutta diskuterte verden så handlet det mye om se på historien for å forstå fremtiden, og morfar som selv hadde vært i Tyskland med Tysklandsbrigaden i årene etter krigen var veldig opptatt av hvordan man skulle unngå at noe slikt skulle skje igjen. Han var også veldig opptatt av at egen historie gir mye læring, og han var opptatt av at man ikke lærer like mye av andres feil som sine egne. Kanskje det var derfor han delte så mye av sine egne erfaringer med meg. Han hadde et håp om at jeg skulle plukke opp litt fra hans suksesshistorier og ikke minst feilskjær.

Med minnene om alle samtalene med morfar om livet friskt i minne tok jeg sist helg turen til barneskolen som jeg gikk på midten av åttitallet. Morfar sa nemlig alltid at man ikke skulle glemme hvor man kommer fra.  Han sa at det å besøke steder som har betydd noe for deg tidligere i livet ofte gir en oppvekker. En slags påminnelse om hvor langt man har kommet fra utgangspunktet, og slik fungerte også min lille tur til Ljan Skole.

Ved å vite hvor du kommer fra blir du sterkere og tryggere på hvor du skal eller ikke skal.

Selv om turen ut dit ikke tok mye mer enn et kvarter fra hjemmet mitt i Oslo sentrum, så var opplevelsen sterk, og det hadde like mye med alle minnene fra skolen som det faktum at jeg ikke har vært der siden jeg selv gikk i kortbukse. På turen ut dit fikk jeg gleden av å fortelle to kamerater entusiastiske historier fra oppveksten, og jeg fikk muligheten til å forevige de nye minnene fordi en av kompisene er fotograf.

En gang Ljansgutt alltid Ljansgutt

Når jeg nå deler denne historien så er det ikke så mye for historien i seg selv, men mer for å si at vi alle fra tid til annen skal ta oss tid til en stopp i bakken. En pause der alt fokus er på bakspeilet, og det som ligger i historien. Dette er nemlig like effektfullt for oss som enkelt individer som det er for selskaper, organisasjoner eller nasjonen Norge.

Tidligere hendelser gir nemlig læring, og læring gir perspektiv. Selv om man har kommet langt bort fra utgangspunktet. Jeg avslutter som morfar Kjell så ofte gjorde;

Glem aldri hvor du kommer fra!

thumb_img_7213_1024-1

Stay safe!

WWW.KJELLOLAKLEIVEN.NO