Gullfiskøkonomi

Kjære lesere,

Sommeren 2016 hadde ikke vært den samme hos oss om det ikke var for at familien Kleiven ved et uhell fikk et nytt lite familiemedlem, og selv om familiens seneste tilskudd kun veier et par gram så har det nye familiemedlemmet vist seg å være verdt sin vekt i gull. La meg dele historien som inkluderer både glassboller, vann kjøpt i åtteliters dunker og rentefritt hastelån til kjøp av bolig i tusen-kroners klassen!

Da gullfisken “Nemo” og dens eier skulle flytte hjem til Norge fra Gran Canaria var ikke eieren sen om å legge sin lille venn i hendene på den eldste av kidsa i husstanden hos oss, og vips var familien et kjæledyr rikere.

Plutselig hadde vi fått gullfisk!

Eieren som gav fra seg fisken hadde nemlig skjønt at det å kjøpe flysete for en gullfisk som verken hadde eget pass, eller evne til å betale for egen billett var dårlig butikk, og nettopp slik var det at fiskens stolte eier bestemte seg for å plassere «gullungen» i forsterhjem hos familien Kleiven.

Så langt var historien forholdsvis enkel, og grei men ingen blogg uten komplikasjoner.

Fisken som kom på det fotballfolket kaller «free transfer», hadde som de fleste mennesker eller flest kostnader ved seg selv om den kom gratis. Det første som måtte til var oppgradering av fiskens hjem som i utgangspunktet var så lite at det knapt nok var i kategori fiskehybel. Det neste var at fisken som hadde bodd trangt i altfor lang tid trengte den også noe for å muntre seg opp, og slik var det at eldstemann av barna i husstanden forsto at han trengte finansiell backing for å kunne gi fisken Nemo, som av vår nærmeste nabo allerede var døpt om til Vanda (som følge av en Hollywood film) et verdig liv.

Hos oss har vi nemlig et prinsipp om at barna skal jobbe litt for de tingene som de virkelig ønsker seg.

Naboen var forresten allerede rekruttert som barnevakt for Nemo (Vanda).

Eldstemann som har et klokt hode var raskt i gang med å selge fisken på «timeshare» til lillesøster som tenkte seg godt om før hun svarte nei. Hun hadde ikke tro på delingsøkonomien, og noen uker før hun skulle starte i førsteklasse på barneskolen var lommepenger til bruk på en arvet fisk langt nede på prioriteringslista. Eldstemann fortsatte prosjekt fisk med stadig nye finansieringssider.

Nå hadde han også oppdaget at det til fisk må kjøpes både mat, og badevann for at fisken skulle overleve på Kanariholmen.

Hans neste tiltak var å søke sponsorat hos meg til det nye huset som fisken bare måtte ha, og samtidig sikret han seg det en økonom ville kalt et usikret lån hos mamma Jennifer. Hus finansieringen var dermed på plass, og planene til eldstemann eskalerte med suksessen i kapitaliseringsprosessen.

Vi må kjøpe mange venner til fisken ropte han plutselig ut under en kjøretur, og vips var nye planer lagt for gullungen som på dette tidspunktet var ensom i den nyt nye akvariet som hadde både lys og fiske leker. Eldstemann var godt i gang med utdeling av navn på de nye fiske vennene som skulle kjøpes da han forsto noe helt essensielt.

Også vennene til Nemo måtte ha mat, stell, leker og barnevakt. De måtte til og med byttes vann på oftere, og på Gran Canaria hvor vann til drikke eller fisk i akvarium kjøpes så koster vannet både tid, krefter og penger.

Det var slik at eldstemann lærte seg noe selv mange voksne ikke forstår.

«Det å pådra seg en kostnad er mulig selv om anskaffelsen i seg selv er gratis»

Les også – Er vi så lettlurte på Facebook

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

STAY SAFE

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s