På den sunne siden av kaos

Jeg har aldri hatt ambisjoner om å være noe livsstils orakel eller helseguru, men den siste tiden har jeg fått en del spørsmål fra lesere som spør hvordan jeg holder meg i form, og da tenkte jeg å dele noen ord om nettopp dette.

– Jeg kaller det på den sunne siden av kaos.

De siste årene har jeg tatt noen bevisste helsevalg av det slaget som alle kan klare. Du vet slike valg som passer inn i hverdagen til en familiemann med mange reisedøgn og en stressende jobb. Slike valg som gjør nattesøvnen litt bedre, og overskuddet litt mer samlet når jeg trenger det.

For meg handler det ikke om å velge bort de tingene i livet som jeg setter pris på, men å sortere bort de unotene som gir lite glede til fordel for en renere, og sunnere livsstil.

De er de enkle valgene satt i system. Skjønner du hva jeg mener?

For å forklare litt bedre skal jeg gi dere et eksempel;

Tidligere i dag spiste jeg lunsj som jeg så ofte gjør på favorittrestauranten i nabolaget.  Jeg spiste en biffsandwich med rent kjøtt og litt grovt brød til, mens jeg valgte en kaffe og en farris som drikke. Kaffe er en av mine laster, og jeg ville ikke byttet bort denne mot noe som helst. For meg er den nemlig i kategori «må ha».

Farris er for meg det nærmeste jeg kan komme «brus», og selv for en tidligere Cokakoliker er Farris såpass oppfriskende at det føles som et godt alternativ til vanlig vann.

Når det gjelder tilbehøret til maten så dropper jeg nesten alltid fetende sauser, og lyst brød. Pasta er en bonus iblant mens dessert er noen jeg unner meg en gang i uka eller to. Den fristende burgeren på nabo-restauranten den går sjelden ned på høykant fordi jeg vet at alt tilbehøret gjør meg både overmett og trøtt.

En burger i ny og ne er forresten helt greit så lenge man beveger kroppen i etterkant.

Når det gjelder fysisk aktivitet så har jeg alltid elsket dette, og derfor er et av de enkleste valgene i hverdagen å gå så mye som mulig.  Jeg går til jobb, går til møter og går til trening.

Det å gå er nemlig gull for en kropp som sitter altfor mye på kontor.

Når det gjelder trening så forsøker jeg å gjøre økter så ofte som mulig, og selv om disse ikke alltid blir så lange så forsøker jeg gjøre en innsats hver dag. Treningen behøver ikke være så omfattende, men den må gå i kategori en innsats. Med innsats så regnes en tur på gymmet, i svømmehallen eller ut på sykkel eller rulleskøyter.

Tre til fem ganger i uka er greit, alt over er bra og mindre er en skam.

Målet med de grepene jeg har gjort er rett og slett å opprettholde den fysiske formen jeg har, og selv om ribben sikkert kunne vært satt både høyere og treningen kunne vært hardere så konstaterer jeg at de bevisste endringene har gjort at jeg er i bedre form når jeg nå snart passerer førti enn den var da jeg passerte tretti.

Her er topp 10 listen med bevisste valg som jeg tok for å holde formen for noen år tilbake;

  1. Velger så ofte som mulig å spise ren mat som kylling, biff eller tunfisk med salat og tilbehør
  2. Dropper alkohol
  3. Går så mye som mulig.
  4. Forsøker å trene litt hver dag
  5. Har droppet brus
  6. Forsøker å velge økologisk mat så ofte som mulig.
  7. Spiser heller oftere enn å spise for store måltider
  8. Har alltid med meg nøtter eller annen nød proviant på reise, og når dagene blir lange.
  9. Velger mer proteinrik mat
  10. Spiser heller frukt og grønnsaker enn ren godis om søtsuget kommer.

Forhåpentligvis kan topp 10 listen holde meg i form til jeg passerer 50 også:)

Les også – Ikke la dem ta livet av krona

Les også – Er vi så lettlurte på Facebook

Les også – Da jeg drakk mine siste dråper alkohol

Les også – Min best bevarte hemmelighet

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

Alt godt herfra og stay safe!

Byen over alle byer

IMG_7971 (3)

Byen over alle byer

«Fotball, tapas, kunst og hinsides vakker arkitektur»

Det er ikke en by i verden som i mitt hode kan konkurrere med Madrid når det gjelder sommerlige storby aktiviteter, og nettopp derfor satte jeg sist helg snuten mot Spanias hovedstad for litt tid med kjæresten. Det er nemlig noe med å kunne forlenge sommeren når høsten har satt seg godt her hjemme, og mens høstregnet høljer ned er det i Madrid rom for å finne frem både sommerdressen, og badebuksa. Selv i innlandsbyen Madrid kan du bade på en av hotellenes mange tak eller bakgårdsbassenger, og du kan gjøre det med visshet om at verdens klasse mat og kaffe er å finne rett rundt nærmeste hushjørne.

Jeg kan garantere at vi snart reiser tilbake igjen til byen som gav oss opplevelser i verdensklasse.

Madrid er kun litt over tre timer fra Oslo, og to og en halv time fra Gran Canaria. Sett i et slikt perspektiv er drømmebyen midt mellom mine to hjem i Norge og på det kanariske øyriket. Byen er også rimelig grei å bo fly til og booke hotellrom i. På toppen av det hele er hotellstandarden god, og aktivitetsmulighetene er så mange at det er lett å finne noe for alle, og da mener jeg uansett hvilke interesser du måtte ha.

Min drømmedager i Madrid besto denne gang blant annet av:

  • Besøk på Real Madrids hjemmebane Santiago Bernabeu med tur innom garderober, VIP -avdeling, Real-restaurant, og ikke minst supporter butikken.
  • Fantastiske lunsjer i bydelen Salamanca
  • Middager i yrende gateliv i La Latina
  • Vandret gatelangs og knipset bilder med kjæresten
  • Fikk titt innom noen av Madrids berømte matmarkeder

Her følger litt bilder fra den siste drømmeturen til Madrid:

14066300_10153915733793517_4177319647648621487_o

IMG_8297.JPGIMG_8023

IMG_8045

Gullfiskøkonomi

Kjære lesere,

Sommeren 2016 hadde ikke vært den samme hos oss om det ikke var for at familien Kleiven ved et uhell fikk et nytt lite familiemedlem, og selv om familiens seneste tilskudd kun veier et par gram så har det nye familiemedlemmet vist seg å være verdt sin vekt i gull. La meg dele historien som inkluderer både glassboller, vann kjøpt i åtteliters dunker og rentefritt hastelån til kjøp av bolig i tusen-kroners klassen!

Da gullfisken “Nemo” og dens eier skulle flytte hjem til Norge fra Gran Canaria var ikke eieren sen om å legge sin lille venn i hendene på den eldste av kidsa i husstanden hos oss, og vips var familien et kjæledyr rikere.

Plutselig hadde vi fått gullfisk!

Eieren som gav fra seg fisken hadde nemlig skjønt at det å kjøpe flysete for en gullfisk som verken hadde eget pass, eller evne til å betale for egen billett var dårlig butikk, og nettopp slik var det at fiskens stolte eier bestemte seg for å plassere «gullungen» i forsterhjem hos familien Kleiven.

Så langt var historien forholdsvis enkel, og grei men ingen blogg uten komplikasjoner.

Fisken som kom på det fotballfolket kaller «free transfer», hadde som de fleste mennesker eller flest kostnader ved seg selv om den kom gratis. Det første som måtte til var oppgradering av fiskens hjem som i utgangspunktet var så lite at det knapt nok var i kategori fiskehybel. Det neste var at fisken som hadde bodd trangt i altfor lang tid trengte den også noe for å muntre seg opp, og slik var det at eldstemann av barna i husstanden forsto at han trengte finansiell backing for å kunne gi fisken Nemo, som av vår nærmeste nabo allerede var døpt om til Vanda (som følge av en Hollywood film) et verdig liv.

Hos oss har vi nemlig et prinsipp om at barna skal jobbe litt for de tingene som de virkelig ønsker seg.

Naboen var forresten allerede rekruttert som barnevakt for Nemo (Vanda).

Eldstemann som har et klokt hode var raskt i gang med å selge fisken på «timeshare» til lillesøster som tenkte seg godt om før hun svarte nei. Hun hadde ikke tro på delingsøkonomien, og noen uker før hun skulle starte i førsteklasse på barneskolen var lommepenger til bruk på en arvet fisk langt nede på prioriteringslista. Eldstemann fortsatte prosjekt fisk med stadig nye finansieringssider.

Nå hadde han også oppdaget at det til fisk må kjøpes både mat, og badevann for at fisken skulle overleve på Kanariholmen.

Hans neste tiltak var å søke sponsorat hos meg til det nye huset som fisken bare måtte ha, og samtidig sikret han seg det en økonom ville kalt et usikret lån hos mamma Jennifer. Hus finansieringen var dermed på plass, og planene til eldstemann eskalerte med suksessen i kapitaliseringsprosessen.

Vi må kjøpe mange venner til fisken ropte han plutselig ut under en kjøretur, og vips var nye planer lagt for gullungen som på dette tidspunktet var ensom i den nyt nye akvariet som hadde både lys og fiske leker. Eldstemann var godt i gang med utdeling av navn på de nye fiske vennene som skulle kjøpes da han forsto noe helt essensielt.

Også vennene til Nemo måtte ha mat, stell, leker og barnevakt. De måtte til og med byttes vann på oftere, og på Gran Canaria hvor vann til drikke eller fisk i akvarium kjøpes så koster vannet både tid, krefter og penger.

Det var slik at eldstemann lærte seg noe selv mange voksne ikke forstår.

«Det å pådra seg en kostnad er mulig selv om anskaffelsen i seg selv er gratis»

Les også – Er vi så lettlurte på Facebook

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

STAY SAFE

Mine siste dråper alkohol

Kjære lesere, jeg vil fortelle dere om siste gang jeg drakk alkohol. Flere har spurt og her er svaret!

Da jeg skrev blogginnlegget «Min best bevarte hemmelighet» for et par år tilbake var reaksjonene mange, og spesielt blant de som ikke kjenner meg så godt fikk jeg mange rare blikk. Plutselig var jeg en av de raringene som ikke drikker alkohol. En av de snålingene som velger bort den tradisjonsrike norske drikkekulturen til fordel for gudene vet hva.

Etter at bloggen som ble lest av et par hundretusen av dere hadde fått landet litt. Tro det eller ei, men slike monster-blogger må få lande i fred og ro, så gikk jeg gjennom alle de 167 kommentarene og mailene som var sendt fra lesere i anledning blogginnlegget. Spørsmålene fra bloggens lesere var mange.

Jeg vil være en best mulig versjon av meg selv, og det er enklere uten alkohol.

Det de fleste spurte om var hva som gjorde at jeg bestemte meg for å droppe både helgefyll, fuktige pubturer og lange lyse sommerkvelder med vin i glasset. De samme menneskene spurte om det var et spesielt øyeblikk som gjorde at jeg valgte å bli avholds.

Vel, sannheten er at jeg fortsatt husker det øyeblikket da jeg forsto at alkohol ikke er for meg.

Jeg var ute med jobben og feiret en kontrakt med gode kollegaer da jeg tok meg selv i å tenke at det hele egentlig var ganske absurd. Rundt meg var feststemningen høy og champagnekorkene spratt slik de gjerne gjør når suksess i en eller annen for skal feires. Gleden over å ha lyktes gjorde at gutta og jeg var i ren lykkerus, og det nærmeste man kan komme er kanskje stemningen man kan finne i en garderobe, etter at et idrettslag har vunnet et mesterskap.

Selv om lagfølelsen, og kameratskapet var fantastisk så var hodet mitt mer opptatt av at jeg egentlig ikke hadde lyst på alkohol. Det var liksom noe med det å innse at jeg forsto at den tiden da jeg trivdes med et glass «god drikke» i hånden var over. Du blir ikke hva du drikker sa kroppen, og hodet nikket samtykkende.

Mens vi feiret og koste oss ble den alkoholholdige drikken i glasset for min del byttet ut med eplemost på eget initiativ. Slik hadde jeg egentlig gjort det lenge, men det var først ved denne anledningen at jeg tenkte på det som et bevisst valg.

For meg og mine smaksløker er nemlig en Farris, Cola eller Eplemost å foretrekke fremfor øl eller vin i ni av ti tilfeller.

Der og da så bestemte jeg meg for at jeg ikke skal bruke kroppen min som søppelkontainer for stoffer som gjør den mer redusert enn nødvendig. Et valg var tatt.

De siste årene har jeg ikke drukket alkohol i det hele tatt. Om det kvalifiserer meg til kategorien avholds det vet jeg ikke, men jeg vet at jeg ikke liker ordet. Avholds er for meg et ord som passer på mennesker som mener at alkohol er synd eller noe som burde vært forbudt ved lov.

Jeg er og vil alltid være en gutt som elsker å være ute i sosiale lag. En gutt eller mann som i voksen alder har funnet ut at jeg ikke trenger alkoholen som støtte for å kunne sosialisere med andre mennesker.

I det store og det hele handler det å velge bort alkohol om at jeg foretrekker drikker som ikke gjør meg sliten eller påvirket. Dernest har jeg etter hvert innsett at alkohol er en energityv og i min alder er det ikke rom for slikt. Jeg har mer enn nok stress allerede om jeg ikke skal rave rundt med promillehandikapp eller «hangover» i tillegg til alt annet.

Likevel skåler jeg gjerne med deg om du vil ta deg en øl, eller et glass rødt eller hvitt. Det handler om gjensidig respekt, og forståelse for at vi alle er mennesker med ulike behov og preferanser.

 

Ønsker dere alle en formidabel høst. Med eller uten alkohol.

Det er ditt valg tross alt.

 

Alt godt herfra.

Les også – Er vi så lettlurte på Facebook

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

STAY SAFE

Cash is king

Kjære lesere, jeg er egentlig en stor tilhenger av impulskontroll, men denne teksten klarte jeg ikke la være å skrive.

Jeg har også tidligere skrevet om min bekymring knyttet til det å fjerne kontanter som betalingsmiddel i Norge, og nå kan bekymringen bli en ubehagelig realitet i løpet av kort tid.

Finans Norge ser for seg at et kontantløst samfunn skal bli et faktum allerede i 2020. Norge kan dermed bli det første landet i verden som fjerner kontanter helt. Direktør for digitalisering og betalingsformidling i Finans Norge, Jan Digranes, sier at Norge er på god vei mot et kontantfritt samfunn.

Penger blir i fremtiden kun som poeng i et dataspill. Vi får håpe at noen husker å lagre.

Kontantfritt!##!!!

Vel, der har Digranes sikkert rett men vi skal trå varsomt når det gjelder fjerning av det eneste betalingsmidlet som ikke er direkte avhengig av samarbeidsvillige datamaskiner, servere, banker og myndighetsorganer. Penger i sin rene fysiske form er noe så sjeldent som et lite «demokrati» i praksis fordi betalingsmidlet er disponibelt på dine betingelser i din egen lomme. Digitale valutaer og betalingsmidler er til sammenligning avhengig av at en rekke formidlere, og institusjoner ønsker å gi deg tilgang på dine egne penger, og da kommer selvfølgelig spørsmål som;

Når transaksjoner er prisgitt teknologi ? hva skjer når teknologien brister eller hackes?

Hva skjer om enkelt ledd i transaksjonskjeden viser seg mindre samarbeidsvillig ? og da ikke gir deg tilgang på midlene dine?

Alt som kan bygges kan hackes

Meldingen i en slik situasjon vil i fremtiden kunne bli «Beklager, men pengene dine er utilgjengelig på ubestemt tid», eller «Vi kan ikke gjennomføre transaksjonen», og det er flere grunner til å kaldsvette en anelse om dette blir din eller min fremtidige hverdag.

Hva skjer om noen ønsker å overvåke deg, eller selge informasjon om din bruk av midler?

I et trygt og godt samfunn er mulighet for overvåkning av transaksjoner og overføringer et lite problem, så på den fronten har vi i dag lite å frykte, men hva bringer fremtiden? I fremtiden kan det godt hende at hva nettopp du bruker dine penger på blir en handelsvare, og på samme måte som Facebook i dag selger opplysninger til andre om hva du liker og ikke liker så kan informasjon om hva du kjøper og ikke kjøper bli en fremtidig kioskvelter.

Du synes kanskje at jeg drar den langt nå? Da skal jeg dra den lenger. I fremtiden vil elektroniske betalingsformidlere kunne ta seg betalt nesten som de vil fordi alternativer til deres digitale penger ikke finnes. Ordet gebyr vil dermed få en helt ny betydning.

Så med det sagt vil jeg ta et steg tilbake.

Nei, det er liten tvil om at det moderne samfunnet har hatt godt av digitalisering og elektronisk innføring av måten betaler varer og tjenester på.

Det skal også sies at rent personlig bruker jeg også svært sjelden kontanter i hverdagen.

Likevel er det nå engang slik at kontanter som nødløsning er livsviktig for samfunnet, og vi skal ha frihet til å velge. Dette er imidlertid ingen selvfølge slik som verden utvikler seg.

Til det er det nemlig for mange aktører som tjener penger på den digitale galskapen, og for mange institusjoner som bifaller, nikker og samtykker. Vi er jo programmert til å tenke at digitalisering er bra, og da må jo motstykket være mindre bra.

Som kronargument for å fjerne “pengene” brukes kriminalitet, men de kriminelle har gått videre for lenge siden. De  er eksperter på digital pengeflytting og anonym sådan for lenge siden.

Gull for gull

Om eksperiment “kontanters død” ikke blir en suksess, men en regelrett fiasko så er vinneren, noe helt annet enn det du tror .  Det er nemlig et betalingsmiddel som alltid vinner når valutaen taper. Det heter gull, og plutselig betaler vi varer og tjenester som de reneste sjørøvere. Fremskritt?

Nei, nå skal jeg ut på Madrids gater og kjøpe meg en Farris, og en dobbel espresso. Betalingsmiddel blir blankpolert Euro i sin reneste og peneste form. En mynt eller to, og etterpå skal jeg putte vekslepengene i puta.

God mandag – ta vare på pengene deres godtfolk!

Les også – Er vi så lettlurte på Facebook

Les også – Da jeg drakk mine siste dråper alkohol

Les også – Min best bevarte hemmelighet

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

Alt godt herfra og stay safe!

En godt bevart hemmelighet


Kjære lesere, i sommer har jeg gjort noe jeg aldri har gjort tidligere og da er det vel på sin plass å dele med dere alle.

Jeg kaller det sommerens desidert beste minne.

Denne sommerferien har som de fleste andre ferier for min del funnet sted på Gran Canaria, og med øyas vakre landskap som bakteppe har familien, og jeg jaktet skatter av det slaget som gir både opplevelse og følelse av mestring på områder som hverdagen ikke gir rom for. Jeg snakker da selvfølgelig om opplevelser i naturen som setter både kropp, og sjel i balanse etter rovdrift på kropp og sjel på kontoret i Oslo siste halvår.

De fleste nordboere jeg kjenner ser først og fremst Gran Canaria som et sted for paraplydrinker, hotellbasseng og soling men sannheten er at øya har mange skatter som byr på naturopplevelser i verdensklasse, og den fremste av disse skattene gjør at jeg fortsatt sitter her og smiler. Selv om regnværet i Oslo skulle tilsi alt annet.

La meg forklare.

Legenden om Gui Gui stranden på Gran Canaria går langt tilbake i tid, og historiene om stranden som er så bortgjemt at den i lang tid har vært tilholdssted for «hippier» og andre som søker seg bort fra det etablerte samfunnet nådde i våres også min familie. Stranden som befinner seg på vestsiden av øya er så utilgjengelig at du må forsere både skog, fjell, og timer med klatring for å nå frem, men hvilken premie er ikke turen i seg selv. Naturopplevelsene står i kø der du med god hjelp av norsk tur ånd, og en god porsjon eventyrlyst setter ut mot det som ifølge myten skulle være en oase for alle som når frem til eventyrstranda.

Jeg trodde at jeg fysisk var i god form, men fortsatt sitter turen godt igjen i form av smerter i muskler jeg ikke vsste at jeg hadde.

Før vi la ut på turen gjorde jeg som jeg alltid gjør noen Googlesøk for å innhente informasjon om målet for turen, og blant de mange kildene som omtaler «The Gui Gui Beach» fant jeg et sitat som kort og godt sa at «Hvis alle som påstår å ha vært på Gui Gui hadde vært der så ville stranden vært like godt besøkt som turiststedene sør på øya». Det er selvfølgelig ikke tilfelle for til det er turen altfor krevende å gjennomføre. Andre Google søk fortalte meg om en naturopplevelse som kort og godt brenner seg inn i både kropp og sjel om du fullfører turen. Veldig mange snur nemlig før de når frem.

Like fullt er den mulig å gjennomføre for alle som setter seg fore å klare strabasene, og selv en småbarnsfamilie som vår fullførte. Noe jeg er ekstremt stolt av.

Regel nummer en i livet er jo som kjent at det aldri er lov å gi opp.

Det er nemlig noe med det å sette seg mål som familie, og så sloss for å gjennomføre selv om turen i seg selv byr på både oppturer og nedturer både i billedlig og en slags mer mental forstand, men det er disse oppturene og nedturene som gjør at mestringsfølelsen sammen med ømme muskler, og noen småskader på slutten av dagen gjør turen til et uforglemmelig minne.

For meg personlig var hele turen til Gui Gui noe jeg vil skatte hele livet, og bildet av solnedgangen over Tenerife som en slags avsluttende påminnelse om at enhver dag, og også tur eller reise har en slutt gjorde natur opplevelsen komplett.

Tilbake i Oslo er det dette bildet som sammen med den pleiende bølgelek på Gui Gui er selve symbolet på sommeren 2016.

Nå kan høsten bare komme. Jeg er klar!

13895570_10153884961433517_8163959845819350543_n

Del gjerne ditt beste sommerminne med meg i kommentarfeltet!

Les også – Er vi så lettlurte på Facebook

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; MIN FACEBOOK!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

STAY SAFE