Ukens thriller!

Ukens thriller!

Førstkommende mandag spiller kanariheltene i UD Las Palmas kamp igjen, og hvilken kamp det blir når de braker sammen med Deportivo på bortebane i ligaen. Jeg hadde egentlig aldri trodd at en kamp de to lagene imellom skulle få meg til å snakke med «caps-locken» på, men nå er det plutselig slik at Las Palmas kan kreve ellevte plassen med seier.

Middelmådig sier du, nei gigantisk sier jeg og da må jeg samtidig nevne at spillerstallen til motstanderlaget denne uken er verdt det dobbelte av stallen til de gule. Helt nøyaktig er Las Palmas spillerne samlet nå priset til 23.7 millioner Euro mens Deportivo kan skryte av en verdi på 44.03 millioner Euro, men kampen skal spilles på matta og ikke på kalkulatoren. Derfor blir det kanarisk seier!

En seier som er fullt innenfor rekkevidde om de spiller som de gjorde sist, og med økende selvtillit og kanarisk pågangsmot så er de nesten der allerede.

Deportivo kommer fra en uavgjort sist, og en seier før det mens Las Palmas har to seire på rad. I tillegg hadde Las Palmas kampen mot Real Madrid for tre runder side der de storspilte, men det til slutt endte med tap selv om spillet skulle tilsi alt annet.

Med kanarisk pågangmot og optimisme satser jeg derfor på at favorittlaget i gult til uken parkerer bunnstrid og ser oppover tabellen. Kanskje til og med mot Europa cup spill for om det noen gang skal skje så må det være i år.

Året da Premier League vinnes av Leicester, og Las Palmas beviser at de på tross av den rimeligste spillerstallen i Primera kan trille kule. Raskere, bedre og finere enn mange av kjøpelagene som blir parkert av en arme i gult.

Jeg sier 2-1 til Las Palmas mandag.

Hva sier dere?

Frykt

– Om du klarer å overkomme din egen frykt da vokser du som menneske

Denne uken har jeg så langt rukket å stille med briller for Interoptik, og løse litt problemer for de risikoutsatte, men det viktigste som har skjedd er kanskje at jeg også har fått gjort avtale om å teste mine grenser på et annet område. Jeg har gjort avtale om å bli med en kollega på skytebanen, og for en som ikke er særlig glad i våpen, eller kuler og krutt så er dette grensesprengende i seg selv.

Minst like skummelt som skytebanen fant jeg det å skulle gjøre litt brille-promo sist helg, og grunnen er ganske enkelt at det er både uvant, og skummelt å skulle så foran dere alle som en slags levende reklameplakat, men jeg er stolt av resultatet, og selv om den uvante situasjonen gjorde at jeg mobiliserte litt ekstra krefter så gikk det ganske så greit til slutt.

Jeg laget mitt eget slagord for brillejobben; LETS CLARK KENT THIS. Det måtte mobiliseres en Superman

Når sant skal sies så har jeg over lengre tid sagt nei til det meste av promo-jobber, og grunnen til at jeg denne gangen sa ja var rett og slett at jeg fikk en så god følelse med brillekjeden og folkene som tok kontakt. I tillegg liker jeg det at briller i dag er noe ganske så kult og sexy, mens det i min ungdom var noe som ikke kom i andre former enn kjipt og kjipere.

Briller er ikke som briller var!

Verden forandrer seg stadig, og snart er det vel bare tannreguleringer som ikke har kommet i kule, trendy eller sexy versjoner, men dette endrer seg vel så snart de store merkevarehusene finner penger i å selge tannkjetting med gull og glitter på.

Hvordan er det forresten med din frykt, og dine grenser?

Har du selv kanskje funnet rom for å utfordre egen komfortsone i det siste? Vel, omtrent slik kunne sikkert en samtale mellom deg og meg startet i dag om vi møttes på gaten, og grunnen er ganske enkelt at jeg for tiden er mer enn noen gang opptatt av denne litt merkelige, men strevsomme komfortsonen.

Om komfortsonen min ble utfordret ved skytebaner, brillebilder og blogginnlegg denne uken så vil kanskje dette for andre fremstå som totalt ufarlig. Briller og skytebaner er jo også ganske harmløst, men like fullt er det slik at jeg ved å gjøre noe slikt raskt får tilbakemeldinger fra de som mener at jeg bør bli værende i alltid arbeidende forretningsmann, blogger eller analytiker båsen. Jeg liker ikke å forlate båsen og teste mine egne grenser, men jeg trenger det for å bli en bedre Kjell-Ola.

Hvor går dine grenser? Er du kanskje redd for å høyder, slanger eller det å skulle snakke foran forsamlinger?

Komfortsonen er for meg en selvskapt mekanisme som bidrar til å legge begrensninger på meg, eller de rundt meg, og sonen som stort sett er i veien er ofte det eneste som står i mellom deg, og dine ønsker eller mål. Den er som regel like lite rasjonell som den er praktisk, men like fullt så er den der, og forteller oss om alt vi ikke kan eller skal i tide og utide.

Du skal huske en ting.

Du får ikke testet om frykten for å fly er ubegrunnet om du ikke tar fart og hiver deg ut i et luftig svev.

Jeg har troen på at du lenge før du treffer bakken har løftet vingene og satt fart mot skyene. Det er utenfor komfortsonen at du vokser.

Alt godt fra meg!

Brillesaken får du her

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

STAY SAFE

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

STAY SAFE

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

Skulketid, legetid og supermenn

De siste årene har jeg stadig oftere blitt gjort oppmerksom på at det å skulke unna legetimer ikke er særlig smart, men jeg gjør det fortsatt.

Det er liksom noe med at det å gå til legen for en mann i sin beste alder føles som et nederlag, og nettopp derfor så hopper jeg heller over både bedriftslegen, og andre helsemedarbeidere som finner det på sin plass å kalle meg inn til time. Når sant skal sies så var det først etter å ha stilt som ambassadør for Movember at jeg for noen år siden fikk surret meg til å besøke en lege, og da var grunnen ganske enkelt at det var en del av kampanjen.

Hvordan er det med deg og helsekontroll eller legebesøk?

For flere menn enn meg vil jeg tro at et legebesøk fort kan bli en påminnelse om egen dødelighet, og det er kanskje derfor vi skulker. Vi menn liker nemlig å tro at vi er udødelige Supermenn med kappe på ryggen, og evner av det utenomjordiske slaget.

For å sitere en kompis «Døden er en jævlig sykdom».

Kjære kvinner, om dere lurer så er dette grunnen til at vi når vi er syke heller klamrer oss til dere, og  lider oss gjennom all eventuell sykdom enn å karre oss til en doktor som avskilter oss med beskjed om at vi må ut av sirkulasjon for å fikse både lakk, drivverk og motor.

For å være helt ærlig så er det frykten for å bli stemplet med en eller annen mystisk, eller uhelbredbar sykdom som gjør at jeg holder meg unna legen, men for å kompensere så har jeg nærmest pugget kjennetegn på de vanligste livsstilssykdommene, og da slenger jeg også på symptomene for prostata kreft – slikt tuller man ikke med. I tillegg har jeg lagt om kostholdet til en mer økologisk variant, og trener daglig. Dette trodde jeg var en helt ok variant helt til en kompis som lever omtrent som meg døde.

Mennesket som bilen må på service med jevne mellomrom – skulker du?

Sagt med andre ord; Selv jeg innser nå at jevnlige legebesøk er en nødvendighet fra man nærmer seg fylte førti. Et årlig legebesøk er min fremste ambisjon i første omgang, så får dette besøket være en helsekontroll av alt fra føflekker til blodprøver, og andre viktige undersøkelser.

Om du som meg er en mann eller kanskje også kvinne som så langt har skulka legetimen så skal du nå få et nytt perspektiv. Om ikke annet endrer ditt syn på legetimer og helsesjekker så kanskje min kamerats siste ord hjelper på veien. “Jeg burde sjekket meg selv før – ikke minst for barna min”

Det fikk meg til å tenke, og prinsippet om å skulke for å unngå ubehag er ikke verdt å dø for.


Jeg vil jo ikke skuffe Jr, og han fortjener en frisk og rask pappa!

Kreftsjekken for menn

Du trenger ikke søke lege for “småsykdommer”, men hvis du får spesielle symptomer som ikke gir seg etter tre uker, kan det være lurt å snakke med legen din og eventuelt få en nærmere undersøkelse. Titt innom Kreftsjekken!

www.kjellolakleiven.no

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

STAY SAFE

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola

Kleivens favoritter

12932865_10153589863493517_4672873936754119330_n

Sponset innlegg

Kjære lesere, det er med mødre som med fedre. De har ofte mye visdom på lager og min mamma er intet unntak.

Mammaen min har alltid sagt at de to første tegnene på at man har blitt voksen er at man får bedre manerer og dårligere syn. Med det friskt i minnet tok jeg sist uke turen til Interoptik for en synsundersøkelse, og testing av briller. Interoptik har som kjent et bredt utvalg av merkevarebriller og følger opp kundene sine slik som de gjorde i «gamledager» der man fikk riktig god oppfølging og opplevde førstehånds ekspertise i faghandelen.

Siste gjennomførte test av falkeblikket for min del var under sesjon for innrullering til forsvaret for 20 år siden. Vi menn elsker nemlig å skulke unna synsundersøkelser, og jeg sier «vi menn» for jeg tviler på at andre menn er bedre enn meg på legetimer og synstester.

Da jeg ble tatt imot hos Interoptik fikk jeg en innføring av en brillestylist i hvilken form jeg har på ansiktet, og hvilke konsekvenser et valg av briller dermed innebærer. Bare det at jeg har et kantet ansikt var for meg nytt, og selv om jeg ser meg i speilet hver morgen så har jeg aldri skjønt at det faktisk har betydning for hvilke briller jeg bør velge som en fremtidig brillebruker.

Kjæresten min bruker si at klokker og briller er de eneste smykker forretningsmenn i dress bør gå med.

Vel inne i varmen hos Interoptik ble jeg stående og titte på veggene som var fylt med briller, og det var her et sted at jeg innså det som for de fleste er åpenbart. Om synet var dårlig ville det være nærmest umulig å velge et par briller som skulle kunne dekke alle de behovene som jeg har i hverdagen. Jobb, familie, trening, og kompiser. De fleste av oss har ulike klær til de ulike rollene, og som en litt splittet person drar jeg det lengre enn de fleste. På fritiden kler jeg meg ganske avslappet, og på jobb er jeg en god konservativ dressbruker. I mitt yrke er dress og slips en naturlig greie, og da kan jeg ikke stille med Oakley sportsbriller selv om de er supertøffe til caps og slappe-av-bukser, men det finnes alternativer.

Fra 4 – 23.april vil det være 50 prosent avslag  i pris på modellene som jeg har valgt fra Interoptik – og på et stort utvalg av andre merkevarebriller.

Et par Tom Ford kanskje?
Utvalget på Interoptik er imponerende, og det er ingen tvil om at man kan finne akkurat det man ønsker. Men spørsmålet er jo selvsagt hva man ønsker? Og hva som kler en selv best? Før jeg visste ordet av det møtte en hyggelig dame meg; «Hei, jeg er brillestylist, og skal hjelpe deg med å finne det du trenger!» Da jeg satt foran et speil fikk jeg forklart hva slags ansikt jeg har. Hun spurte meg hva slags briller jeg var ute etter, der jeg måtte avsløre mitt allsidige behov;

Jobb, familie, trening, og kompiser.

Hun plukket ut briller som hun ga meg i tur og orden. “Disse er perfekte  til fritid» sa hun og gav meg et par Oakley i hånden. Brillene var elegante men tøffe og sporty på samme tid.  Deretter så vi på briller til jobb, og fest mens vi snakket om hvordan de ulike brillene skapte ulike inntrykk på linje med klær. Til sammen plukket vi to sett til fritid, to til fest og to til jobb. Med hjelp fra brillestylisten var plutselig det imponerende, men på mange måter “overveldende” mangfoldet av briller forandret til et rimelig greit utvalg av muligheter.

Synsundersøkelses-angsten, og kjøpsangsten var blåst bort, og det måtte et lite vink fra synstesteren fra bakrommet til for at jeg skulle våkne  opp. «Kleiven, du har -075» sa hun, og der og da virket ikke svaret så ille. Jeg hadde riktignok fått dårligere syn, men med en rekke lekre og frekke løsninger på problemet. Løsninger som var godt pakket inn i utførelsen av en butikkbetjening som var mer opptatt av å hjelpe enn å selge, og slik har det seg altså at “gutten som gruet seg til synsundersøkelsen”, nå gleder seg til å hente frem brillene.

Så til slutt er det bare en ting å si om livet med briller. Jeg synes at briller er ganske gøy, og ulike briller gjør at jeg lettere kan tre inn i ulike roller. Selv den strenge pappa-rollen har nå fått sitt favoritt brillepar. I tillegg har jeg nå briller som får meg til å føle meg som forretningsmann, forfatter, geni eller superhelt om jeg vil.

Hvilke briller er din favoritt?
FLEYE –  ALVA 561

img_4538_4-416026-12-1459429358847

MARC JACOBS – MMJ649 BRQ

IMG_0548 (1)

ØRGREEN – HARPER 403

12799025_10153525330263517_3268473607639484851_n

NINE – NINE 2236 BBL

nineedge20fest (3)

TOM FORD – FT5331 036

tomford9898party

OAKLEY – OX8077 807706

FRITID1_oakley04_OK-edited

Hvilken av brillemodellene mine er din favoritt? Del gjerne i kommentarfeltet.

Etter at synstesten som er beskrevet over ble gjennomført har jeg inngått et kommersielt samarbeid med Interoptik. Flere bilder av min nye brille garderobe vil dukke opp i dagene fremover på Instagram, og i andre digitale kanaler.
Fra 4 – 23.april vil det være 50 prosent avslag  i pris på modellene som jeg har valgt fra Interoptik – og på et stort utvalg av andre merkevarebriller.

Mine brille favoritter finner dere også her; Interoptik kampanjeside

Titt innom da vel!

FotorCreated

www.kjellolakleiven.no

FotorCreatio9999.jpg

TAKK FOR BESØKET!

Tips til bloggen kan sendes til Kjell-Ola.kleiven@rignorge.no

STAY SAFE

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

Det sies at man lærer mest når man beveger seg utenfor komfortsonen

12901276_10153582257468517_3169624800922201465_o
Kjære lesere, dere vet at helgen er soft på Kleiven.blogg, og derfor er jeg litt personlig i dag.

Det sies at man lærer mest når man beveger seg utenfor komfortsonen, og med dette i bakhodet tok jeg denne måneden en utfordring fra min venn ved navn «Henrik». Det har seg nemlig slik at jeg hver uke forsøker å gjøre minst en ting som jeg ikke er helt komfortabel med. Jeg snakker da selvfølgelig om noe som virkelig skremmer meg. Det behøver ikke å være av det slaget som setter liv og lemmer i risiko.

Ofte er nemlig frykt like ubegrunnet som den er skremmende og derfor forsøker jeg hele tiden å flytte mine egne grenser for hva jeg er komfortabel med. Den samme metoden for selvtesting og mestring forsøker jeg også lære barna i husstanden, og om de skal flytte sine grenser så kan ikke jeg som far være noe dårligere.

Pappa om vi skal, så skal du også!

Når jeg i morgen kaster meg utfor kanten på egen blogg, og stuper mot det som føles som et mentalt svalestup så handler det ikke så mye om fysisk risiko, men om å gjøre noe som jeg så langt har kviet meg for fordi jeg er en mann på snart førti med risiko som fag.

I stedet for å plassere folk i boks, eller gi hverandre merkelapper så burde vi oppmuntre og dele historier som inspirerer andre til å flytte egne grenser. Det heter selvutvikling.

Like fullt er vi mennesker i stadig utvikling, og i mitt hode kan du ikke tape så lenge du prøver å utfordre dine egne grenser. Som menneske kan du først tape når du tror at du er utlært, eller det sekund du slutter å utfordre deg selv og dine egne begrensninger.

Med det sagt er jeg den første til å erkjenne at vi alle bare er mennesker, og ingen mennesker er feilfrie. Det å hive seg ut i det ukjente kan dermed føles som mer dramatisk enn det i realiteten er fordi frykten for å mislykkes driver oss bort fra det å prøve.

Der egen frykt forteller oss at vi ikke kan, eller ikke klarer så har omverden i tillegg ofte den effekt at den elsker å fortelle oss alt vi ikke klarer. Omverden elsker å knuse drømmer fordi omverden ikke klarer å se et individ utenfor den boksen som et menneske først er plassert i.

Bli din egen superhelt – flytt grenser!

Ofte møter jeg nettopp dette når jeg skriver blogg, holder foredrag eller tester mine egne grenser med andre prosjekter. Den delen av min omgangskrets som har plassert meg i boksen «risiko-anaytiker», eller «forretningsmann» ser ikke hvorfor jeg skal bevege meg utenfor disse rollene, og det skyldes vårt naturlige behov for å plassere merkelapper på mennesker, og ting.

Like fullt blir slike merkelapper alltid misvisende fordi vi mennesker i løpet av et langt liv ikke har en, eller to men flere hundre ulike roller. Vi er fedre, mødre, brødre, fettere, suksesshistorier, fiaskoer, osv. Med det sagt skal du aldri la noens merkelapper på deg prege den du er, og den retningen du vil styre ditt liv.

I morgen hiver jeg meg utfor stupet, og tester mine egne grenser. Takk for at du utfordret meg Henrik!

Kjære leser,

Hvilke av dine egne barrierer skal du flytte denne uken?

Det at andre plasserer deg i bås betyr ikke at du skal bli der.

Fortsettelse følger:)

Følg meg gjerne på min offentlige profil på Facebook her; https://www.facebook.com/kleivenkjellola 

www.kjellolakleiven.no

www.kjellolakleiven.no